Betraktninger om vitenskap: læring
Læring og vitenskap
Mens IKT utvilsomt har et positivistisk bakteppe, spriker begrepet læring i flere retninger, der man grovt sett kan dele det inn i teoriretninger som vektlegger individet versus teori som har fokus på læring gjennom samspill med andre, altså en sosial tilnærming (Dale 2001). Dersom vi ser på læring som et individuelt fenomen, leder det til teorier og modeller for læring som først og fremst er opptatt av hva som skjer på det mentale planet hos enkeltindividet. Læring skjer på det mentale planet, «inne i hodet» til det enkelte individ. Læring kan også forstås som en sosial prosess. Felles for teorier og innfallsvinkler som benyttes for å forstå læring i dette
perspektivet er vektlegging av kontekst, situasjon og interaksjon. Sosiokulturell læringsteori kan også knyttes til det sosiale læringsperspektivet, der læring handler om hvordan individer nyttiggjør seg (approprierer) kunnskaper og ferdigheter som de blir eksponert for (Qvortrup 2004). Der læringen skjer på mange måter og i ulike sammenhenger (på skolen, blant venner, hjemme). Ofte helt uforvarende som en konsekvens av noe en er med på. Kunnskap og læring må betraktes situert, dvs noe som vokser frem i sosiale praksiser, samt at menneskelige kunnskaper og ferdigheter har en “redskapsavhengig” karakter (Säljö 2006). En variant av dette er en mer leken tilnærming til læring.
Selve læringsbegrepet hører til pedagogikkfaget, som igjen drar veksler på psykologi og sosiologi, alle med tilholdssted under samfunnsvitenskapen.
På 1960-tallet fikk gjennomgikk det samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøet en temmelig opprivende diskurs omkring positivismens innflytelse, den såkalte ”positivismestriden”. Flere mente at det forelå et prinsipielt skille mellom naturfenomener og sosiale fenomener, som skilte samfunnsvitenskapene teoretisk og metodologisk fra naturvitenskapene. Antipositivistisk vitenskapsfilosofi fra andre halvdel av 1800-tallet omtales genereltt som hermeneutikk. Kritikerne av positivismen har sin forankring i den hermeneutiske forskningen som legger vekt på en fortolkende tilnærming av fenomener tilknyttet menneske og samfunn med fokus på å forstå. Essensen i positivismekritikken er det problemfylte i å undersøke menneske og samfunn gjennom naturvitenskapelige metoder (Alvesson 2008).
Hermeneutikken – en fortolkende teoriretning
Hermeneutikk viser til forskningslogikken i studier av meningsfullt materiale som ytringer, handlinger, tekster, tradisjoner, institusjoner, redskaper. I hermeneutisk tradisjon legges det vekt på mening, fortolkning, argumentasjon og språk. Når noen snakker, hører vi (sanseerfaringer). Vi hører meninger og meningsløsheter (kommunikativ erfaring). Kultur – og samfunnsfagene er hermeneutiske fag. Mens utviklingen av hardware og software har et positivistisk bakteppe, vil det i læringssammenheng være et samspill mellom de digitale artefaktene og oss som brukere. (Thagaard 2009) sier bla at samfunnsvitenskapelig teori blir til som en intersubjektiv og kommunikativ erfaring mellom subjekter.
I hermeneutikken forkastes tesen om naturfagene som modeller for alle andre fag, samt forestillingen om lovbaserte årsaksforklaringer som de eneste akseptable forklaringer. Positivistisk vitenskapsforståelse kan være gyldig for noen av naturfagene, men egner seg ikke til avklaring av de sentrale grunnlagsproblemer i samfunnsfagene. Motsatt kan man si at krav til data og forklaringer som er tilpasset hermeneutiske fag, ikke nødvendigvis egner seg i naturfag. Interessen for å avklare grunnlagsspørsmål i hermeneutiske fag og opposisjonen mot positivistisk tolkning av all vitenskap har røtter helt tilbake til Aristoteles og hans vekt på hensiktsrettede forklaringer av handlende subjekter med vilje og bevissthet, til forskjell fra kausale forklaringer av objekter som det hender noe med.
All menneskelig handling og samhandling har en meningsdimensjon, som man ikke får med seg gjennom utelukkende observasjon «utenfra». For å få innsikt i samspillet menneske og samfunn må forskeren delta, snakke med folk, og fortolke hva de sier. Fortolkning har derfor en stor plass i kvalitative metoder siden målsettingen er å oppnå forståelse for de fenomener en undersøker. Den hermeneutiske sirkel viser til at fortolkningen består i stadige bevegelser mellom helhet og del. Mellom det som skal fortolkes og vår forforståelse, samt mellom det som skal tolkes og konteksten (Johannesen 2009).
Betraktninger om vitenskap: IKT
IKT og vitenskap
Teknologien skapes og utvikles kontinuerlig, som verktøy for etterhvert de fleste av samfunnets funksjoner. IKT har solide røtter i naturvitenskap, ingeniørvitenskap og informatikk. I et innlegg om informatikkforskning – grunnleggende for moderne samfunnsutvikling, som sto på trykk i ComputerWorlds papirutgave den 19. november 2010 og er undertegnet av alle medlemmene i Dataforeningens forskningspolitiske utvalg, slås det fast at:
I løpet av de siste 50 år har forskning innen informatikk (Computer Science) vært grunnleggende for utviklingen innen de fleste naturvitenskapelige fag.
Her vises til kartleggingen av våre gener ikke ville vært mulig uten resultatene av forskning på algoritmer. Avanserte sikkerhetssystemer basert på offentlig og privat kryptering har også sitt utspring i forskning på algoritmer. Innen helse har algoritmeforskning bidratt til diagnostisering av fysiske og psykiske lidelser. I spesialisthelsetjenesten har grunnleggende informatikkforskning vært avgjørende for utvikling av utstyr vi i dag tar for gitt, for eksempel CT, 3D ultralyd, strålebehandling, elektroniske journalsystemer, osv. Deler av biologiforskningen er muliggjort gjennom forskning på avanserte søketeknikker, nyvinninger innen visualisering er avgjørende for analyse av store datamengder, forskning på sensornettverk har muliggjort omfattende datainnsamlingssystemer, forskning innen datakommunikasjon og datanett har vært avgjørende for etablering av Internett og samhandlingsprogrammer (Dæhlen 2010).
Informasjons – og kommunikasjonsteknologi har utvilsomt et positivistisk utgangspunkt i utvikling av hardware og software.
Positivismen
Det positivistiske forskningsidealet vektlegger den kunnskapen som er ”positivt” gitt for oss, gjennom erfaringer (Thomassen 2006). Det vil si de fenomener og egenskaper som kan måles og registreres. Sosiale fenomener skal studeres utenfra, uten at forskeren engasjerer seg eller deltar i det feltet som studeres. I positivistiske fortolkninger av samfunnet har man vektlagt søking etter universelle lovmessigheter, der kvantifisering og kvantitative data gis en overordnet ”sann” status, for å etablere sosiale lover om samhandling, slik naturfenomener følger naturlover.
Fire oppfatninger har stått sentralt i positivistisk forståelse av studieobjektet og vitenskapsforståelsen (Kalleberg 2009):
1. naturvitenskapelige idealer for vitenskapelig virksomhet,
2. årsaksforklaringer som hovedformål for forskning,
3. forutsetningen om at normative spørsmål bør ligge utenfor vitenskapen,
4. forventningen om at vitenskapelig kunnskap kan føre til forbedring
1. Naturvitenskapene, særlig fysikk, bør være ideal for alle andre vitenskaper. Årsaksforklaringer, kontrollerte eksperimenter og kvantitative målinger, bør være felleskrav til de ulike fagene. Telling og måling blir ofte sett på som et tegn på vitenskapelighet. Jfr IKT i læring kan den omfattende bruken av statistisk programvare innen kvantitativ (og etterhvert kvalitativ) forskning være til eksempel.
2. I positivistisk tradisjon holder man fast på kravet om årsaksforklaringer. Når er noe ”forklart” ifølge denne tenkemåten? Jeg tenker her at IKT-løsninger som utvikles må være robuste slik at enkeltindivider, bedrifter, organisasjoner og myndigheter kan stole på at systemene virker etter forutsetningene. Eksempelvis IKT-basert automatisering i samfunnet. Gjennom nettbanker har vi fullstendig oversikt over vår egen økonomi. Vi får selvangivelsen ferdig utfylt over nettet og den leverer seg selv hvis vi ikke ønsker endringer. Varer og tjenester tilbys over nettet og veksten i netthandel er betydelig.
3. Positivismen legger også til grunn at samfunnsvitenskapen skal være verdinøytrale. Samfunnsvitenskap skal bare handle om dokumentasjon og forklaring av faktiske forhold. Sosiale normer, etikk og verdier kan også forklares, men ikke forsvares eller forkastes. Ergo kan vi dokumentere og analysere datamaskinenes innflytelse på pedagogisk praksis, men ikke forsvare eller kritisere den. I forhold til debatten omkring barn og unges stillesittende aktivitet foran dataskjermen kontra fysisk aktivitet, gjør verdinøytraliteten problematisk. Sunn fornuft tilsier at et visst normativt aspekt bør foreligge, også i utviklingen av nye IKT – artefakter.
4. Forklaringer og forutsigelser av sosiale fenomener skal også kunne legge grunnlag ikke bare for kunnskap om fremtidig utvikling, men også for å gripe inn og kontrollere den. Vitenskapen utfordrer grenser og for å utfordre stadig flere av disse grensene kreves avansert bruk av datamaskin og tilhørende IKT-løsninger. Eksempelvis krever kirurgi avansert bruk av datautstyr, utvikling av nye medisiner og forståelse for vår helsetilstanden i befolkningen krever analyser av store datamengder, utviklingen av vær og klima kan bare forstås gjennom omfattende bruk av datamaskiner, transport av varer kan effektiviseres gjennom avanserte beregninger. Forbedring og forenkling av vår digitale hverdag er også tuftet på denne forståelsen. Sist på stammen er et lesebrett man også kan ringe med! – Samsung’s Galaxy Tab
Mobile Learning 2011: paper accepted
We are pleased to inform you that your submission to the IADIS Mobile Learning 2011 (ML 2011) Conference has been accepted as a «Short Paper».
Jeg har skrevet et paper om mobil læring under arbeidstittelen THE MOBILE SCIENCE-PROJECT: LIFE AFTER DEATH?.
Abstract:
A project focusing on using mobile devices for learning science was initiated and conducted over a two-year period (2007-2009) in the city of Tromsø, in the north of Norway. Focus was both on training the teachers in how to use the equipment as well as investing in state-of-the-art equipment. The project was evaluated and researchers found several positive factors related to learning, such as increased motivation and increased learning activities. The study reports that both teachers and students were satisfied. However, one year afterwards the equipment is not in use anymore. This paper raises the issue of why a seemingly successful project ‘dies’, when the project period is over.
2010 in review
The stats helper monkeys at WordPress.com mulled over how this blog did in 2010, and here’s a high level summary of its overall blog health:
The Blog-Health-o-Meter™ reads This blog is doing awesome!.
Crunchy numbers
A Boeing 747-400 passenger jet can hold 416 passengers. This blog was viewed about 1,300 times in 2010. That’s about 3 full 747s.
In 2010, there were 15 new posts, growing the total archive of this blog to 64 posts. There were 17 pictures uploaded, taking up a total of 2mb. That’s about a picture per month.
The busiest day of the year was November 22nd with 32 views. The most popular post that day was Om meg.
Where did they come from?
The top referring sites in 2010 were google.no, stud.hio.no, webcache.googleusercontent.com, no.wordpress.com, and mail.live.com.
Some visitors came searching, mostly for kategorial dannelse, forskningsskisse, exams, refleksjonsnotat, and kategorial dannelse klafki.
Attractions in 2010
These are the posts and pages that got the most views in 2010.
Om meg October 2008
Kategorial dannelse November 2009
Forskningsskisse September 2010
1 comment
Vitenskapsteori – historiske linjer August 2010
Refleksjonsnotat 2 – nye praksisformer August 2010
1 comment
Knowledge building
Scardamalia & Bereiter distinguish between Knowledge building and learning. They see learning as an internal, and unobservable process that results in changes of beliefs, attitudes, or skills. By contrast, Knowledge building is seen as creating or modifying public knowledge. KB is knowledge that lives ‘in the world’, and is available to be worked on and used by other people.
Knowledge building refers to the process of creating new cognitive artifacts as a result of common goals, group discussions, and synthesis of ideas. These pursuits should advance the current understanding of individuals within a group, at a level beyond their initial knowledge level, and should be directed towards advancing the understanding of what is known about that topic or idea. The theory «encompasses the foundational learning, subskills, and socio-cognitive dynamics pursued in other approaches, along with the additional benefit of movement along the trajectory to mature education»
Changing Education Paradigms
Irene has posted this brilliant YouTube-video about changing paradigms in educational pracise
IADIS International Conference Mobile Learning 2011
Utvilsomt dagens utfordring! Skrive et «paper» til konferansen om ett av følgende emner:
• Pedagogical approaches and theories for mobile lifelong learning. For instance, situated, contextual and authentic mobile lifelong learning
• Social software for mobile learning
• Gaming, simulations and augmented reality for mobile learning
• Mobile learning in formal educational institutions
• Mobile learning in informal setting
• Tools, technologies, and platforms for mobile learning
• User studies of mobile learning
• Research methodologies and evaluation of mobile learning
• Ethical issues regarding mobile learning
Kanskje det vil gi fart til skrivinga på masteroppgaven?
Apple No. 1 in smartphone satisfaction survey
Apple scored 800 out of a possible 1,000 points, according to the J.D. Power study that asked over 6,800 smartphone owners to rank their experiences between January and June 2010. The study, released today, showed that Apple scored particularly well in ease of operation, operating system, features, and physical design
Read more: http://news.cnet.com/8301-13579_3-20017417-37.html#ixzz12PPqMqTT
Cscl – Paradigm shifts and instructional technology
A short summary from Koschmann – chapter 1
Kuhn theorized in 1972, that scientific research proceeds through long, relatively stable periods of normal science, punctuated by briefer, more tumultuous times in which new paradigms for research may emerge. In his research, Kuhn focused on historical events regarding natural science, such as Lavoisier’s discovery of oxygen and Copernicus’ development of a new model of the solar system. The term paradigm is all about patterns, ideal examples and role models in science. A paradigm sets the knowledge that researchers in one discipline, consider the facts. For example, Newton’s learning about mass and motion.Paradigm also provides direction for the questions and the answers that is reasonable to expect. Within education, one can talk about paradigm shifts in relation to learning theory and didactic practice, such as behavioral, cognitive and social constructivist theory. Further the educators who propagate the paradigm’s ideas by teaching it to stude
nts. Koschmann points out some concerns about the legitimacy of applying Kuhn’s theories to the body of work devoted to the uses of technology in instruction:
1. The issue of natural versus artificial science. Kuhn focused on natural science, while the central trust of work in IT, has been to produce practical artifacts to support instruction rather than to discover new principles of the world. Is it then appropriate to generalize Kuhn’s descriptions of conduct within the natural sciences to work within an artificial science, like IT?
2. The role of theory in the emergence and dissolution of research paradigms. Koschmann refers to Thagaard (1992) who argue that there are differences between natural sciences and social sciences in relation to theories and approaches. Theory is defined as «a coherent collection of hypotheses, which serve to explain a broad range of empirical generalizations and facts» and an approach as «a general collection of experimental methods and explanatory styles» (Thagaard 1992:225). Koschmann argues that the shifts that have occured in IT are driven by shifts in underlying theories of psychological theories of learning and instruction.
Although IT, as a field of study, is different from natural sciences in many ways, there is no reason to believe that the cultural factors that organize and lend structure to the field would be any different from the analogous factors operating within Kuhn’s disciplines.
A paradigm shift will then show a new way to observe, consider and describe the world. Such changes are difficult to predict. For example, Web 2.0 regarded as a new paradigm for the Internet.
Koschmann points out that the research field of learning and technology has reviewed its paradigm shifts, and had its periods of different focus on the impact ICT has on learning. He talks about the effect and impact of ICT. Koschmann uses four questions to distinguish from each other paradigms: What is the theory of learning? What pedagogical approaches are used? Which research methods are used?
And which research questions are important? He divides the field of using technology to support instruction into 4 different areas:
- Computer Assisted Instruction (CAI) – behaviorist learning theory, programmed instruction
- Intelligent Tutoring Systems (ITS) – information processing theory, one-on one tutorial
- Logo as Latin – cognitive constructivist learning theory, discovery based learning
- Computer Supported Collaborative Learning (CSCL) – socially oriented theories of learning, collaborative learning
The first three emphasize «the effect of» – technology, while the latter has a primary focus on «effect with». 1 to 3 uses both behavioral and cognitive learning theories, where the individual is in focus. In practical education, we are talking here about individual work on the computer, against the computer.
CSCL has a socio-cultural ballast, in which learning must be considered situated, as a social process that is constructed through interaction, and not primarily through the individual processes. An important point here is that human knowledge and skills have a «equipment dependent» nature, we rely on various artifacts in our learning zeal. CSCL has strong links to collaborative learning. Examples of collaborative learning include: teamwork, problem-based learning, project work. In other words – cooperation with use of digital tools.
Tema for masteroppgaven
Et av mine kriterier for valg av tema til masteroppgaven har hele tiden vært å utforske noe nytt. I utgangspunktet er det skrevet mye og utfyllende om både web 2.0, wiki og blogg, LMS, samt K06 og digital kompetanse. Hva nytt er så igjen?
Steve Jobs liker å komme med nye ting. Ipad ble da også lansert med brask og bram, og «alle» hadde meninger om det digitale lesebrettets fremtidige rolle i lek og læring. At denne typen teknologi vil spille en rolle er utvilsom. Touchskjerm er et resultat av teknologisk konvergens som både unge og voksne finner tiltalende. Likevel divergerer teknologien ved å finne enda et format, midt mellom smarttelefonene og de bærbare datamaskinene. Det skal bli spennende å følge denne typen teknologi i årene som kommer.
Vil lesebrettet erstatte læreboka?
I vitenskapelig øyemed innenfor rammene av en masteroppgave, har jeg imidlertid erkjent at forskning rundt f.eks Ipad og pedagogisk praksis blir for vanskelig å gjennomføre. Pr i dag er den ikke lansert i Norge, samt at den er svært kostbar i innkjøp fra andre land. Hvis Ipad hadde vært utbredt i befolkningen ville det vært svært interessant å gjennomført et observasjonsstudie i en skoleklasse som brukte disse i læringsarbeidet sitt. Siden virkeligheten ikke er der (ennå?), måtte jeg da ha gjennomført et slags kvasieksperiment med innlånte enheter, eventuelt et «tenkt» eksperiment. Dette finner jeg ikke tilfredsstillende interessant for mitt master-prosjekt, og slår det herved fra meg.
Hva med det nye jeg ville skrive om?
Fortsatt tror jeg at ny og «lettere» teknologi vil innta klasserommene i ulike kontekster og til ulike formål. Det er flere grunner til at jeg mener det. Det handler både om økonomiske rammebetingelser og digital infrastruktur, samt forholdet mellom IKT og læring. Eksempelvis sliter min arbeidsplass med å holde den forholdsvis store og «tunge» stasjonære maskinparken i drift. Mye gammel maskinvare, som skal ivareta den femte ferdighet på en tilfredsstillende måte. Kommunen har ikke overflod av driftsmidler, noe som gir seg utslag i nedskjæringer på IT-driften. I praksis skal da kommunens dataverksted legges ned, og skolene må så kjøpe nytt. Hva skal man kjøpe? I tillegg har man valgt å kable opp alle skolene inn mot kommunens servere, der alle ansatte og alle elever er innenfor samme domene. På grunn av ulik teknisk kompetanse på de forskjellige skolene har driften blitt sentralisert over år. Alle i tromsoskolen har da genererte brukerkontoer, passord og ymse rettigheter ut fra hvor du befinner deg i hierarkiet.
Ser man bort fra all mulig slags problemer rundt elever og brukerkontoer, er dette et bra system. Ikke minst ivaretar det sikkerheten til den gitte brukeren med hensyn på lagring av dokumenter. Likevel…. Sentraliserte systemer vil alltid virke tungvint for brukere som er vant til hjemmepc’ens av-og på knapp for kjapp tilgang til internett.
Hva med gjestenett? Kan man ivareta elevenes åndsverk og rettigheter gjennom et åpent nettverk uten pålogging?
Ved bruk av lagringsmedier på nett vil dette utvilsomt være forsvarlig. I tillegg finnes det «nye» ting som PDA’er, GPS-enheter, mobiltelefoner, videokameraer, mp3-spillere, økologgere og tablets som venter på å finne sin plass i skolen. Her viser imidlertid forskningen at den trådløse forbindelsen må være stabil og lett tilgjengelig (ITU: Forskning viser 9).
Tromsø kommune gjennomførte fra 2007 – 2009 et storstilt prosjekt kalt Håndholdt teknologi i grenseløs og interaktiv realfagsopplæring, der det blant annet ble kjøpt inn ulikt digitalt utstyr til rundt 1 million, samt kompetanseutvikling og oppfølging på skolene.
Pedagogisk praksis med håndholdt teknologi er en del av det teknologiske paradigmeskiftet som jeg tror vil tvinge seg frem de neste årene. Mitt forskningsprosjekt vil bli å stille både konstaterende, vurderende og konstruktive spørsmål til dette prosjektet:
- Er håndholdt teknologi integrert i den pedagogiske praksisen på de involverte skolene etter prosjektets slutt?
- Hvordan opplever lærere og elever å jobbe med slikt utstyr?
- Har håndholdt teknologi bidratt til å øke motivasjon og prestasjoner i uike skolefag?
- Hvordan kan håndholdt teknologi brukes på en faglig måte, som tilfører elevenes læring noe nytt?
- Hvilke muligheter og begrensninger ligger i bruk av slik teknologi?
Oesteraas 