Refleksjonsnotat 3 – vitenskapsteori

Alt 3: Diskuter om IKT i læring er en vitenskap

Hvilke arbeidsmåter som kreves for at et fag skal være en vitenskap, blir diskutert i den vitenskapsfilosofiske delen av vitenskapsteorien. Vitenskapsfilosofi viser til dokumentasjon og fortolkning av vitenskapelig praksis, på samme måte som demokratiteori og organisasjonsteori er basert på dokumentasjon og analyse av demokratisk praksis og organisasjonspraksis (Kalleberg 2009).

Trass mangfoldet av fag og emner, finnes det likevel fellestrekk mellom alle vitenskaper på et mer generelt vitenskapsteoretisk nivå. Det stilles eksempelvis krav til pålitelig dokumentasjon og sammenhengende argumentasjon i alle vitenskapelige forskningsopplegg (Kalleberg 2009).

Samtidig er det forskjeller mellom vitenskapene. Det går en hovedakse i vitenskapssystemet som skiller fagene i to store mangfoldige kulturer: På den ene side naturfag, matematikk, medisin og teknologi, på den annen kultur – og samfunnsfag, juss og teologi, som innebærer en del konkrete forskjeller mellom fagene. Det å skaffe seg data og forklare kjemiske prosesser krever andre ting enn beskrivelse og forklaring av sosiale prosesser i en skoleklasse. Fagene representerer derfor ulike måter å betrakte hvordan verden kan fortolkes og forklares, samt forskjellig syn på hvordan man kan skaffe seg kunnskap om denne verden. Spørsmål om hvordan virkeligheten ser ut kalles ontologiske spørsmål (Thomassen 2006). Spørsmål som vedrører hvordan vi kan få kunnskap om denne verden kalles epistemologiske spørsmål (Kvale 2009). Hovedstrømmen i forhold til fortolkning av vitenskapelig praksis kan karakteriseres som positivistisk (Johannesen 2009).

IKT i læring – inneholder to begreper: 1. IKT og 2. Læring, som jeg har skrevet om i to tidligere blogginnlegg. På bakgrunn av disse blogginnleggene vil jeg drøfte IKT i læring som vitenskap med utgangspunkt i Timothy Koschmann’s (1996) presentasjon av forskningsfeltet IKT i læring.

IKT i læring som vitenskap

Figur 1. Leikny Øgrim: forelesning i vitenskapsteori og metode 20.05.10

Det viser seg at skillet mellom fag ikke er så enkelt som delingen i to kulturer og en hovedakse gir inntrykk av. IKT i læring er et sammensatt fagfelt som har feste i begge kulturer. Her handler det både om samfunnsvitenskapene pedagogikk, sosiologi og psykologi i forhold til læring på generell basis, mens IKT har et naturvitenskapelig utgangspunkt gjennom informatikk, matematikk og ingeniørfag. I tillegg er IKT i læring påvirket av humanistiske vitenskaper slik som filosofi, språk og medievitenskap (se figur 1).

Forskning på dette fagfeltet må behandles i en samfunnsvitenskapelig kontekst, siden det handler om menneskelig samspill med digitale artefakter. Siden IKT i læring har et såpass bred vitenskapelig referanseramme, vil det være interessant å se hvilken effekt IKT har på elevenes læring. Salomon (1992) skiller mellom effekten med og effekten av teknologi. Når Salomon (1992) snakker om effekten med teknologi, er fokus rettet mot hva individet og teknologien kan prestere i fellesskap, mens effekten av teknologi involverer ideen om at bruk av teknologi resulterer i kognitive endringer hos individet. Salomon uttrykker det på denne måten:

Effects with computers are those changes in performance that become possible when one is equipped with a tool with which an intellectual partnership is created. There is … an effect of computer-afforded activity, which is an effect that pertains to the cognitive residue that the partnership with the computer tool might leave behind in form of improved mastery of a skill or strategy or a better developed ability (Salomon 1992:251)

Boken CSCL: Theory and practice of an emerging redigert av Timothy Koschmann, er et eksempel på å betrakte fagfeltet IKT og læring på en vitenskapelig måte.Koschmann presenterer forskning på området som viser en dreining fra studier som omhandler “effekten av” til studier som omhandler “effekten med”. Med utgangspunkt i Thomas Kuhn’s forståelse av vitenskapelige revolusjoner:

scientific research proceeds through long, relatively stable periods of normal science intermittently punctuated by briefer, more tumultuous times in which new paradigms for research may emerge (Kuhn 1972 i Koschmann 1996:1)

Et paradigme forstås her som et forskningsfelt, ut fra en gitt forståelse av fagfeltet, med et sett forskningsspørsmål, teorier og metoder. Et paradigmeskifte vil da vise en ny måte å observere, vurdere og beskrive verden. Slike endringer er vanskelige å forutsi. For eksempel mener jeg at Web 2.0 kan anses som et nytt paradigme for Internett. Koschmann bruker fire spørsmål for å skille fra hverandre paradigmer: Hva er læringsteorien? Hvilke pedagogiske tilnærminger er brukt? Hvilke forskningsmetoder blir brukt?, og  hvilke problemstillinger er sentrale? Han presenterer IKT i læring gjennom fire paradigmer, med sine tilhørende pradigmeskifter:

1. Computer Assisted Instruction (CAI)
2. Intelligent Tutoring Systems (ITS)
3. Logo as latin
4. Computer Supported Collaborative Learning (CSCL)

Bruk av kognitive og behaviotistiske læringsteorier, der individet står i fokus, kjennetegner forskning innenfor CAI, ITS og Logo as Latin. Eksempelvis forbedring av egne evner og ferdigheter, bruk av strategier for å løse oppgaver og opplevelse av mestring. Ved gjennomgang av disse 3 paradigmene innenfor IKT i læring, viser Koschmann til bruk av drill – og øvingsprogrammer, lærestoff fra Internett (web 1.0) og ulike programmeringsverktøy. F.eks Lego Mindstorms.

Som rutinert lærer er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen i særtrekkene ved dette. IKT brukt i skolen i dag påstår jeg har elementer av alle disse tre, da en god prosentandel av det faglige arbeidet til elevene er individuelt utført med tanke på individuell kognitiv gevinst. Intet galt i det, da det reflekterer den praktisk didaktiske hverdagen – som pendler fra drill til samarbeid. IKT brukt som støtte i læring handler om emne og kontekst, samt hvilket syn man har på læring.

Koschmann argumenterer for CSCL som et nytt paradigme innen IKT i læring, vesensforskjellig fra de andre paradigmene gjennom sitt fokus på læring som en sosial aktivitet, med datamaskinen og dens programmer som medierende artefakt, brukt til “rett plass og rett tid”.

Et eksempel på hvordan teknologi og læring, og derav ulike vitenskaper har smeltet sammen er Second Life (Tettegah and Calogne 2009). Et virtuelt 3D-landskap med mulighet for samarbeid på en helt annen måte en de tradisjonelle artefaktene bygd på tekst og video:

Avslutning

I forhold til vitenskap sorterer teknologi inn under en tung naturvitenskapelig fagtradisjon, mens læring som begrep kan knyttes til en samfunnsvitenskapelig og humanistisk diskurs. IKT brukt som støtte i læringssammenheng har derfor et vitenskapelig bakteppe fra to tildels ulike vitenskapskulturer.

Fagfeltet vil kunne regnes som en vitenskap dersom man kan vise til dokumentasjon og fortolkning av vitenskapelig praksis, samt at de krav til pålitelig dokumentasjon og sammenhengende argumentasjon som gjelder for alle vitenskapelige forskningsopplegg er fulgt. Forskning på IKT i læring foregår i stor skala på flere områder. Et eksempel på slik vitenskapelig praksis er Koschmann’s (1996) klassifisering av fagfeltet gjennom fire paradigmer.

Litteratur

• Dale, Erling Lars 2001: Om utdanning: klassiske tekster. Gyldendal akademisk.
• Säljö, Roger. 2006: Læring og kulturelle redskaper, Cappelen, 226 s.
• Qvortrup, Lars. 2004: Det vidende samfund – mysteriet om viden, læring og dannelse,København, Unge Pædagoger. 307 s
• Kvale, S. 1997: Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Ad Notam Gyldendal.
• Thagaard, T., 2009: Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Tredje utgave. Fagbokforlaget, Bergen. 11- 204
• Salomon, G. 1992: Effects with and of computers and the study of computer-based environments. I Computer-based learning environments and problem solving, NATO, Springer-Verlag
• Johannessen, A., Tufte, P A., Kristoffersen, L. 2006 Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Kapittel 1, 2, 3, 10, 11, 12, 13, 15, 16, 17.
• Thomassen, Magdalene 2006 Vitenskap, kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Totalt 185 sider
• Dæhlen, Morten. 2011: utvalgte bloggposter hentet fra http://morten.ifi.uio.no/
• Koschmann, T. (Ed.). 1996. CSCL: Theory and Practice of an Emerging Paradigm. Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates Inc. 353 s
• Tettegah, S and Cyntia Calongne 2009. Identity, Learning and support in virtual environments, Sense Publishers 162. sider
• Kalleberg, R., 2009: Samfunnsvitenskapenes oppgaver, arbeidsmåter og grunnlagsproblemer, Gyldendal akademisk, 150 s.
• Alvesson, M., Sköldberg, K. 2008 Tolkning och reflektion : vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod, [Lund] : Studentlitteratur ISBN:978-91-44-04615-0, h.