Refleksjonsnotat 2 – nye praksisformer

Alternativ 2: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en virksomhet du kjenner

(Virksomheten jeg beskriver er anonymisert)

Saltvik skole er en middels stor barneskole med rundt 400 elever, lokalisert geografisk et sted i midt-Norge. Skolen er organisert på tradisjonelt vis med klasser og kontaktlærere i sine respektive klassrom. Staben på Saltvik har representanter fra

alle aldersgrupper, fra de nyutdannede til de som nærmer seg pensjonsalderen. Overvekt av kvinner, men med et høyere antall menn enn mange andre skoler i nærområdet. Virksomheten har en innovativ ledelse ift teknologi, og er således godt utstyrt med både stasjonære datamaskiner, digitale tavler og annen håndholdt teknologi som videokamera og digitale kamera disponibelt på alle trinn, økologgere, pda’er og GPS. Skolen har også vært deltaker på First Lego League i en årrekke, og innehar masse digitalt utstyr tilknyttet roboter – såkalt robolego.

Virksomheten har et solid digitalt fundament, med både utstyr og noen ansatte med høy kompetanse innen fagfeltet IKT – og læring. Det som imidlertid har gjort, og fremdeles gjør virksomheten spesiell, er den omfattende satsingen på uteskole siden begynnelsen av 90-tallet. Uteskolen på Saltvik har tradisjonelt gått over 5 uker, hvorav 2 uker om høsten, 2 uker om våren og 1 uke på vinteren. Høst – og vårukene har vært organisert på samme måte, med 4 uteromsstasjoner (se figur), der lærerne har vært delt inn i team og elevene blandet sammen med andre aldersgrupper. I praksis har elevgruppene rullert på de ulike stasjonene, 2 stasjoner på høsten og 2 nye på våren. Om vinteren har aldersblandingen også vært et bærende prinsipp, på ulike uteromsstasjoner.

Videre i dette refleksjonsnotatet vil jeg med utgangspunkt i Saltviks omorganisering av uteskolen, drøfte muligheter og utfordringer i samspillet mellom ikt og læring. Jeg vil komme innom skolens ressurssituasjon og pedagogiske ståsted, bruk av håndholdt teknologi, samarbeidslæring og web 2.0.

Hva er uteromspedagogikk?

Pedagogikk er et fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til læring, utvikling, undervisning og oppdragelse. Faget deles historisk inn i 3 paradigmer (Dale 2001):

1. Behaviorismen – har et instrumentelt syn på læring. I et behavioristisk læringsmiljø er det lagt til rette for at læreren skal formidle sine erfaringer og sin kunnskap til de mindre kompetente lærende, dvs elevene
2. Konstruktivisme – har et læringssyn som omhandler en aktiv tilnærming fra individet, heller enn den passive instrumentelle rollen. Ny kunnskap skapes i møtet mellom det man vet og det nye som læres. Dette omtalt gjennom nøkkelbegrepene assimilasjon og akkomodasjon.
3. Sosiokulturelt perspektiv – legger vekt på at aktørene lærer gjennom samhandling med andre i konteksten de er del av.

Pedagogikk har en teoretisk og praktisk side. Teoretisk handler det om å beskrive og drøfte de tette koblingene mellom oppdragelse, læring, utvikling, individ, samfunn og kultur. Praktisk handler det gjennom undervisning om å finne den rette formula for tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter.

Konstruktivismen står fortsatt svært sterkt i norsk og internasjonal skole; læring gjennom arbeid med oppgaver, læring gjennom samtale og en tro på at læreplaner og undervisning er best egnet til å “skape” læring hos individer. Vygotskys tanker omkring “utvikling av den proximale sonen”, lever i beste velgående i dag gjennom det vi kaller scaffolding, eller stillasbygging. Scaffoldingsbegrepet var imidlertid noe Jerome Bruner utviklet i 1996; Det eleven kan klare med tett oppfølging og hjelp i dag, vil han mestre alene i morgen. I motsetning til Piaget var Vygotsky opptatt  av at læring ikke er knyttet til stadier. Læring forutsetter ikke utvikling, men motsatt at når man lærer så utvikles man! Dette er utgangspunktet for det sosiokulturelle perspektivet. Poenget her er at vi lærer hvor som helst. Læringen skjer på mange måter og i ulike sammenhenger (på skolen, blant venner, hjemme). Ofte helt uforvarende som en konsekvens av noe en er med på. Kunnskap og læring må betraktes situert, dvs noe som vokser frem i sosiale praksiser, samt at menneskelige kunnskaper og ferdigheter har en “redskapsavhengig” karakter (Säljö 2006). I refleksjonsnotat 1 – et nytt fagområde, argumenterte jeg for den sosiokulturelle forståelsen av læring og utvikling, der læring handler om hvordan individer nyttiggjør seg (approprierer) kunnskaper og ferdigheter som de blir eksponert for (Qvortrup 2004). I denne sammenheng finner vi Dewey og Tyler. John Deweys hovedtese “learning by doing”, ble etterfulgt av Tylers “learning by exploring”.

Uteromspedagogikk henter inspirasjon fra både konstruktivismen og det sosiokulturelle perspektivet på læring. Uteromspedagogikken knyttes gjerne spesifikt til John Dewey, som var overbevist om at man lærer best i aktivt arbeide med de emner man skal lære om. Barn må få oppleve ting selv, og på den måten få motivasjon til å lære mer. En indre motivasjon og drivkraft til å komme seg videre.Dette har også uteromslæringen på Saltvik vært gjennomsyret av – å knytte teori og praksis. Didaktisk sett har man som regel kjørt teoretisk undervisning hver morgen, før elevene går ut og gjennomfører praktisk aktiviteter tilknyttet det teoretiske emnet, det være seg potetopptaking, turplanlegging, vedhogst, aktiviteter i båt, brukskunst og matlaging. Slik aktiviteten på Saltvik har vært organisert har også mesterlæringen en plass, der læreren viser og elevene kopierer. I tillegg har uteromslæringen solide innslag av samarbeidslæring, som kan knyttes til det sosiokulturelle perspektivet. Prinsippet om aldersblanding har spesielt ført til utstrakt samarbeidslæring, der de store veileder de mindre. Uteromspedagogikken har også et bevisst forhold til refleksjon over teori og praksis. Dette har vært løst gjennom loggskriving i etterkant av arbeidsøktene.

Teknologien som har vært knyttet til uteskolen har hatt et tradisjonelt innepreg, der man i etterkant har skrevet logg eller arbeidet med bilder.

Verden går videre – erfaringer med uteskolen over tid

Verden går som sagt videre. Fasilitetene som ble brukt ved uteskolens oppstart har endret seg over år. Eksempelvis ble området “gården” disponerte for sine læringsaktiviteter, solgt og utilgjengelig for skolens virksomhet. Løsningen ble da en meget kostbar transportering av lærere og elever med buss, til et gårdsbruk på en annen del av byen. På samme tid som “gården måtte flytte, ble “fiske” rustet opp med eget naust og innkjøp av 2 nye robåter. Rammebetingelsene også endret seg også. Mens M87 gav store spillerom for den praktiske pedagogikken, har denne friheten i praksis blitt kraftig snevret inn de senere år. Først gjennom L97, og sist gjennom læreplanverket Kunnskapsløftet fra 2006 (K06). I tillegg til en årelang murring om engelskfagets uteblivelse i uteromspedagogikken, reiste det i 2006 seg to grunnleggende spørsmål:

1. Hvordan kan Kunnskapsløftets kompetansemål i fag oppfylles gjennom 5 uker med uteskole?
2. Hvordan kan Kunnskapsløftets krav om bruk av digitale verktøy som grunnleggende ferdighet oppfylles, gjennom 5 uker med uteskole?

Departementet innførte også gjennom arbeidet med K06, samt etter press fra internasjonale testresultater, de nasjonale prøvene. Mens skoler flest øvde og drillet i forkant av disse, det som Olga Dysthe kaller for vurderingens postback-effekt, var Saltvik ute i naturen, med bål og båt, på tur og i praktisk produksjon. Når da resultatene fra de nasjonale prøvene viste svake tendenser i engelskfaget, fikk uteskolen en god del av skylda. Uteskolens organisering krevde også høy bemanning for å gjennomføre kvalitativt gode opplegg. I en praktisk skolehverdag med stadige kjøpestopp og nedskjæringer, ble også økonomien etterhvert nok en utfordring for Saltvik skole.

Summen av alle disse faktorene gav retning for en omorganisering av uteskolen på Saltvik. I skoleåret 2008-2009 utarbeidet en representativ gruppe av virksomheten retningslinjene for en “ny uteskole”. Momentene som ble lagt til grunn var:

• K06 skal ivaretas i uteromsaktivitetene
• Digitale verktøy skal implementeres i uteromslæringen
• Vurdering for læring skal gjennomsyre alt læringsarbeid, også det som foregår ute
• Større fleksibilitet i gjennomføringen av uteskole

Kort oppsummert beveget Saltvik skole seg fra en uteskole med nærmest romantisk romslig bruk av tid og ressurser, mot en uteskole preget av fokus på effektivitet. Fra mitt ståsted utviklet uteskolen seg i retning av en mer spesialisert og avansert læringsarena, preget av håndholdt teknologi (kamera, video, gps, økologgere, pda), vurderingsfokus og kompetansemål.

Mot en avansert uteskole – inn med ny og lettere teknologi

Her snakker vi om et paradigmeskifte i virksomhetens pedagogiske fundament. Et naturlig og fundamentalt spørsmål dukket derfor opp blant lærerstanden:

hvorfor implementere teknologi i uteromslæringen?

I omorganiseringsprosessen ble dette spørsmålet besvart pragmatisk med at “vi må ivareta bruk av digitale verktøy som grunnleggende ferdighet – også når vi underviser fag i uterommet”. Sett utenfra har vel ikke det pragmatiske standpunkt bestandig gjennomslag der emosjoner har sitt grunnfeste. I stedet for å begrunne digital implementering i nær sagt all læringssammenheng, mener jeg at man kan vise til samfunnets kontinuerlige bevegelse fremover. Skolen skal og bør være i front i forhold til læring. Våre forutsetninger og muligheter for å lære endrer seg hele tiden, på samme måte som ny teknologi spiller på lag med barn og ungdom. Med dette som utgangspunkt vil uteromslæring kombinert med digitale verktøy bli en meget innovativ og slagkraftig kombinasjon.

Saltvik oppdaget da gjennom etableringen av den “nye” uteskolen, digitale verktøy som PDA’er, GPS-enheter, digital værstasjon, videokameraer, økologgere og tablets. Håndholdte enheter som venter på å finne sin plass i skolen. Forskningen viser at den trådløse forbindelsen må være stabil og lett tilgjengelig for at bruken skal være tilfredsstillende (ITU: Forskning viser 9), noe Saltvik har på plass i sin infrastruktur. Kart og kompass ble byttet ut med GPS for de eldste elevene, loggboka ble byttet ut med tablets, det skriftlige arbeidet ble multimodalt uttrykt via skolens blogg og økologging ble tatt i bruk i utforsking av virksomhetens geografiske nærområde. Alt dette planfestet gjennom en egen uteromsplan.

Enhver skoles virksomhet er planstyrt. De didaktiske planene som f.eks årsplaner, månedsplaner, ikt-planer og uteromsplaner er gjerne laget med den hensikt å sikre elevene et likeverdig tilbud, uavhengig av hvilken lærer han/hun får. Ethvert oppegående menneske ser fornuften i en sådan plandrift. Likevel blir noen planer “levende”, mens andre blir av typen “skuffeplaner”. Når de er ferdig utviklet blir de lagt i skuffen, der de støver bort. Min påstand er at ikt-planer ofte er av den siste kategorien. Laget med gode intensjoner av ivrige og innovative ikt-vennlige lærere, for å sikre en bred og god ikt-undervisning på alle trinn, men legges bort relativt fort. Hvorfor er det slik? Svaret tror jeg ligger i selve planproduksjonen. Det er gjerne de som brenner for noe som er de aktive i planproduksjonen, mens de øvrige brukerne av den ferdige planen ikke nødvendigvis har den samme glød og entusiasme. Slik ble det med uteromsplanen til Saltvik, der man forsøkte å kombinere årelang uteromslæring med bruk av digitale verktøy. Etterhvert meldte det seg en økende teknologivegring blant lærerne, som valgte å se bort fra de nye endringene, og gjøre slik de alltid hadde gjort.

Som forklart ovenfor handler ofte innføring av nye momenter om et kollegies ulike kompetanse og pedagogisk ståsted. Rett og slett om egen integritet i forhold til praktisk pedagogikk. For Saltvik kan man også peke på en for høy brukerterskel på det håndholdte utstyret. Flere lærere brukte masse tid, og slet veldig med bruken av eksempelvis GPS og økologgere. Forskningen viser også at dette har vært en av erfaringene for skoler som har tatt i bruk håndholdt teknologi – brukerterskelen har vært for høy (ITU: Forskning viser 9). Samtidig ser man at den tenkologiske utviklingen skyter fart i retning av større brukervennlighet. Utviklingen av Iphone kan stå som eksempel på brukervennlig håndholdt teknologi.

Sampling the sea – samarbeid og kommunikasjon

Samarbeid foregår på alle plan i samfunnet. Fra enkle praktiske gjøremål til store prosjekter, på det mellom-menneskelige planet, og til stater og sammenslutninger av stater. Samarbeidslæringen som praktisk-pedagogisk metodikk handler derfor om å utnytte hverandres kompetanse, om å få til gode ting sammen med andre. Læringsteoretisk er samarbeidslæring bygget på et sosiokluturelt syn, der man lærer best gjennom samspill med andre. Den praktisk didaktiske settingen man finner samarbeidslæring i, er gjennom ulike former for gruppearbeid. Noe som har preget uteromslæringen på Saltvik, og bidratt til suksesshistorien om uteskolen. I omorganiseringsprosessen var man hele tiden på utkikk etter mulige digitale prosjekter for å styrke mulighetene for samarbeid. Hvordan kan IKT bidra til å styrke mulighetene for samarbeidslæring?

Løsningen ble et prosjekt kalt “Sampling the sea”, som dreier seg om overvåkning av den globale fiskebestanden. På nettsiden står det blant annet:

Sampling the Sea engages middle and high school students in 200 classrooms around the world in monitoring, analyzing, and sharing information about the declining global fish population that, in its implications for humans and the ecosystem, dwarfs other food issues in our time.

I et sosiokulturelt perspektiv er datamaskinen en medierende artefakt, som brukes til “rett plass og tid”. Her snakker vi om å lære med datamaskinen, i motsetning til å lære av maskinen (som historien viser at man prøvde på i starten av pc’ens skolebruk). Sampling the sea var til “rett plass og tid” for Saltvik. Disse samarbeidsøvelsene ble gjerne en sammensetning av flere individers individuelle arbeid, heller en ETT produkt som alle var totalt delaktige i. Det ble samarbeidet på ulike digitale arenaer i tett samspill med læringsaktivitetene i uterommet:

• digitale målinger av temperatur
• lage film, bruke videokamera, redigere på pc’en
• lage fagpresentasjon som en wiki
• Fagarbeid og samarbeid via en blogg

Alle disse er eksempler der bruk av IKT gir en ny dimensjon til den praktiske pedagogikken, der man kan lære på nye måter, og sammen med andre. Kanskje er det godt nok at alle på gruppa deltar på ulikt vis, med forskjellige innfallsvinkler (tekst, lyd, bilde, video), dvs at den praktiske tilnærmingen til samarbeidslæring blir samarbeid?

Samarbeidslæring er  resultat av en sosiokulturell tilnærming til læring, der IKT kan bidra til fornuftige og kreative løsninger. Den sosiokulturelle tilnærmingen er imidlertid tydelig på at læring skjer alle steder. Hvordan blir det så med de stasjonære maskinene som er utplassert i klasserommene? Er samarbeidslæringen over når eleven kommer hjem?

Hvis IKT, representert gjennom stasjonært og bærbart utstyr, kan bidra til å styrke mulighetene for samarbeidslæring når eleven er på skolen, vil det være en stor bonus for læringen hvis man kan utnytte dette potensialet hjemmfra.

Fra bløgging til blogging

Et videre veivalg i Saltviks nye uteromssatsing var bruk av blogging for integrering av norsk-og engelskfaget. Tanken var å bruke blogg som medium underveis og i etterkant av uteromsaktiviteter, med skriving på både norsk og engelsk. Gjennom web 2.0 kunne man muligens utnytte det ovenfornevnte potensialet for samarbeidslæring. Web 2.0 er en samlebetegnelse for de brukerskapte tjenestene som har blitt utviklet gjennom internett de senere år, eksempelvis blogg, wiki. Begrepet ble først brukt av Tim O’Reilly i 2005, og viser til den utvikling internett har gjennomgått i retning større innflytelse til brukerne (O’Reilly 2005).

Papirbaserte læremidler slik som lærebøkene, danner fortsatt grunnmuren i pedagogisk virksomhet. Teksttypen i bøker er hovedsakelig bygd opp rundt skrift, samt støtte gjennom bilder. Så lenge teksten har flere elementer i seg, snakker vi om sammensatte tekster (Liestøl 2009). Historisk sett har sammensatte tekster eksistert siden skriften oppstod. Vi finner dem hogd inn i stein, i tre, pergamentruller og etter hvert på papir.

Internett har gjort digitale sammensatte tekster til allemannseie. Nettaviser, blogger, nettgallerier, wikier, nettsamfunn, podkast, portaler, søkemotorer, web-TV og nettradio er alle sjangre på internett, som enten er sammensatte tekster eller som brukes sammen med andre teksttyper (Fagerjord 2006). Et dekkende begrep for denne sammenslåingen av teksttyper kalles konvergens (Fagerjord 2006; Liestøl 2009). Alle disse teksttypene har egenskaper hver for seg. For eksempel har vårt læremiddel både skrift, bilder, lyd og levende bilder, der de ulike teksttypene er nøye sammensatt med tanke på elevenes opplevelse.

Digitale læremidler er derfor nettressurser bygd opp med faglig tilpasset innhold, gjort tilgjengelig via internett, som digitale sammensatte tekster.

Bløgging – e d ikkje d vi gjør me fisken i fjæra? (elev etter introduksjon om web 2.0 og blogging)

Ideen om elevblogging er utvilsomt god. Eleven kan poste innlegg med både tekst, lyd og bilde , både på skolen og hjemmefra. I tillegg kan lærer og medelever gi tilbakemeldinger, ikke ulikt skriveprosesser man har brukt i norskfaget med stort hell. Straks elevene tas med ut på internett i skolens regi, reises det imidlertid en del spørsmål:

• Er elevenes rettssikkerhet ivaretatt?
• Skal eleven bruke fullt navn? initialer? fornavn? nickname?
• Skal innlegg gå gjennom lærersensur eller skal de poste direkte ut på internett?
• Skal elevene ha hver sin blogg eller blogge på en “klasseblogg”?

Svært mange elever fra 5.trinn og oppover har egne blogger på fritiden. Saltvik valgte derfor en løsning med “klasseblogg” for de involverte klassene, der læreren var administrator og elevene postet via tilordnede e-postadresser. Teknisk fungerte dette godt. I forhold til de ovenfornevnte spørsmålene havner grunnskolen i klemma mellom ønsket om å utnytte alle muligheter til det brukerstyrte nettet, og formaningene fra aktørene innen nettvett omkring anonymitet. De ulike nettvettreglene viser ofte til at barn skal manøvrere på nettet med nicknames for å beskytte egen identitet. Ingen er uenige om nettets farer for barn og unge i forhold til påvirkning fra folk med uærlige hensikter. I tillegg finnes det flere eksempler på identitetstyveri, mobbing og trakassering på internett de senere år. Det er imidlertid uenighet om hvorvidt anonymitet bidrar til en sikrere ferd på nettet. Forskning viser at det er lettere å uttrykke negativitet når man skjuler seg bak nickname, enn når man må stå frem med eget navn. Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg har jobbet mye med unges nettbruk, og mener at anonymitet fører til en mer uhemmet og uansvarlig atferd. Anonymbaserte nettsamfunn, der brukeren ikke oppgir eget navn og bilde, er klart mer vågale enn andre og mer åpne samfunn. På Saltvik besluttet man å blogge med klasseblogg, og bruk av fornavn i blogginnlegg og respons til andre. Helt fra starten av ble det fokusert på viktigheten av å opptre seriøst, og at bloggen var skolen sin blogg.

Avslutning

Skoler som Saltvik kan man finne overalt. Brukbart digitalt utrustet, innovativ ledelse og en relativt digitalt kompetent stab. I ulike sammenhenger kan man vise til at alt ligger til rette for suksess. Noen ganger skapes suksesshistorier, noen ganger ikke og noen ganger bare et kortvarig blaff. Hvordan skape varige endringer i virksomheter som skole? Hvordan kan ikt integreres i læringsarbeid og bli like transparent som andre verktøy vi bruker i skolen? Disse avslutningsvise spørsmålene omfatter flere grunnleggende faktorer i skolen, samt viser til det komplekse i pedagogisk virksomhet.

Saltvik skole er imidlertid på vei. De har omorganisert hele uteromsdriften ut fra punktene listet i kapitlet verden går videre. De har gjort seg gode erfaringer med bruk av håndholdt teknologi, som svært egnet til aktiviteter utendørs, men med en til tider for høy brukerterskel for mange lærere og elever. De har også beveget seg ut i internasjonalt samarbeid gjennom prosjektet “Sampling the sea”, samt gjort seg nytte av ulike web 2.0 tjenester.

På mange måter har koblingen mellom organisasjon, teknologi og læring vært preget av harmoni. Kanskje fordi de innovative kreftene har fått spillerom? Ihvertfall er skoleutvikling en prosess som tar tid, og ofte med tilbakeslag. Den tradisjonelle uteskolen på Saltvik varte i nesten 20 år. Den nye er fortsatt i utvikling. For hvor lenge?

Litteraturliste:

• Websiden til Sampling the sea – http://www.cftnm.ucsb.edu/Programs/EMI/Research/SS.html
• Dale, Erling Lars 2001: Om utdanning: klassiske tekster. Gyldendal akademisk.
• Säljö, Roger. 2006: Læring og kulturelle redskaper, Cappelen, 226 s.
• Buckingham, David. 2003: Media Education – literacy, learning and contemporary culture,Polity Press, 203 s.
• Buckingham, David. 2008: Youth, Identity and digital media, Polity Press
• Zhang, Dongsong. 2007: Web content adaption for mobile handheld devices, Communication of the ACM, vol.50, No.2
• Qvortrup, Lars. 2004: Det vidende samfund – mysteriet om viden, læring og dannelse,København, Unge Pædagoger. 307 s
• O‟Reilly, Tim (2005) “What Is Web 2.0: Design Patterns and Business Models for the Next Generation of Software” O’Reilly Media. http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html
• Liestøl, G., A. Fagerjord, et al. (2009). Sammensatte tekster; Arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo, Cappelen. 166 s
• Fagerjord, Anders (2006) Web-medier: introduksjon til sjangre og uttrykksformer på nettet, Oslo: Universitetsforl. ISBN: 978-82-15-00818-9, h., 82-15-00818-6, h. 190 s