Forskningsskisse

Pedagogisk praksis med håndholdt teknologi

1. Bakgrunn for valg av tema

Grunnskolen i Norge har etterhvert fått opp tettheten av datamskiner (ITU Monitor 2009). Dette fordi man i norsk skole har i hovedsak satset på stasjonært utstyr, mens man i mindre grad har benyttet seg av mindre, håndholdte enheter. Eksempelvis har skolene i Tromsø møblert klasserommene med 2 – 4 stasjonære pc’er, samt opprettet et sentralisert datarom for opplæring i hel klasse.

Barn og unge bruker i dag teknologi hvor de selv er aktive medieskapere -og brukere (Buckingham 2009). PDA’er, mobiltelefoner, videokameraer, mp3-spillere er svært populære, og kan behandle både lyd, bilde og tekst. Slike håndholdte enheter er i økende grad tatt i bruk i pedagogisk virksomhet i mange deler av verden, eksempelvis har man i England gjort seg erfaringer med bruk av PDA (Personal digital assistent) i undervisningen. Fordelene med disse artefaktene er at de gir tilgang til innhold og arbeidsoppgaver uavhengig av sted. Utviklingen har også gått i retning av lavere brukerterskel og større tilgjengelighet. Læringen kan flyttes ut av klasserommet, og hva vi lærer og når vi lærer endres. I tillegg finnes det GPS-enheter, økologgere og tablets som kan brukes i f.eks naturfag, for utforsking, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentering og publisering ved feltarbeid. K06 viser også til at håndholdt teknologi kan være nyttig for å skape fleksibel, motiverende og variert læring. Håndholdt teknologi krever også mindre økonomiske investeringer og er således et billigere alternativ enn både bærbare og stasjonære datamaskiner (Futurelab 2006).

Tromsø kommune gjennomførte fra 2007 – 2009 et storstilt prosjekt kalt Håndholdt teknologi i grenseløs og interaktiv realfagsopplæring, der det blant annet ble kjøpt inn ulikt digitalt utstyr til rundt 1 million, samt kompetanseutvikling og oppfølging på skolene i samme økonomiske størrelsesorden. Hovedfokus for prosjektet var hvorvidt håndholdt teknologi påvirket læringssituasjonene i realfagene, og om elevenes interesse for realfag ble endret når de brukte håndholdt teknologi. Prosjektet er nå avsluttet, og tilgjengelig for et kritisk blikk hva angår implementering av håndholdt teknologi i pedagogisk praksis.

2. Nærmere om forskningsområdet

Generelle forskningsfunn i forhold til bruk av håndholdt teknologi handler om samarbeid, motivasjon og kommunikasjon (ITU: Forskning viser 9).

Tilpasning og variasjon i opplæringene er et av forskningsfunnene. Håndholdt teknologi kan bidra til å støtte og utvide elevenes læring der den foregår, dvs både på skolen, hjemme og i de øvrige omgivelsene de beveger seg i. Bruk av håndholdt teknologi gjør det derfor enklere å bruke IKT utenfor klasserommet. Forskning viser også at elevene opplever bruk av håndholdt teknologi som svært motiverende. Det fremmer motivasjon og eierskap til læringsprosesser.

Ift kommunikasjon letter bruken av håndholdt teknologi interaksjon ansikt-til-ansikt i forhold til bærbare datamaskiner, samt at det fremmer teknologistøttet samarbeidslæring.

Håndholdt teknologi kommuniserer gjennom trådløse nettverk, slik at den trådløse forbindelsen på skolene må være stabil og lett tilgjengelig.

ITU angir også didaktisk rettede områder som trenger videre utforsking:

• hvordan håndholdt teknologi kan brukes på en faglig måte, for å tilføre elevenes læring noe nytt
• hvordan håndholdt teknologi påvirker elevers læringsutbytte og motivasjon for læring

Forskningsfunnene til relafagsprosjektet i Tromsø, dreide seg også om motivasjon og aktivitet. Gjennom observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer, fant man at lærerne opplevde stor grad av elevaktivitet i læringsaktivitetene med bruk av håndholdt teknologi, samt at elevene rapporterte om høy grad av motivasjon for å lære med utstyret. Begge disse er grunnleggende faktorer i læring. I tillegg pekte de på tilgjengelighet og brukerterskel som vesentlige faktorer for å ta i bruk ny teknologi. Mye av utstyret som ble kjøpt inn hadde alt for høy brukerterskel, noe som var problematisk for både elever og lærere. Her ser man forøvrig en rivende utvikling i retning av brukervennlighet. Eksempelvis geocaching, som tidligere var forbeholdt tildels kompliserte GPS’er i hyppig samspill med en datamaskin for å overføre kartreferanser, men som i dag kjøres som enkle og oversiktlige applikasjoner på Iphone. Geocaching har derfor fått seg et oppsving, takket være tilgjengelig ny teknologi.

Prosjektet pekte også på at utstyret må brukes over tid, og ikke som engangshendelser.

3. Forskningsspørsmål

Hovedspørsmålet til masteroppgaven er

Håndholdt teknologi – tilgjengelig og tilpasset pedagogisk praksis?

Jeg vil stille både konstaterende, vurderende og konstruktive underspørsmål til prosjektet “Håndholdt teknologi i grenseløs og interaktiv realfagsopplæring”:

• Er håndholdt teknologi integrert i den pedagogiske praksisen på de involverte skolene etter prosjektets slutt?
• Hvordan opplever lærere og elever å jobbe med slikt utstyr?
• Har håndholdt teknologi bidratt til å øke motivasjon og prestasjoner i uike skolefag?
• Hvordan kan håndholdt teknologi brukes på en faglig måte, som tilfører elevenes læring noe nytt?
• Hvilke muligheter og begrensninger ligger i bruk av slik teknologi?

4. Metoder

1. Dokumentanalyse av prosjektsøknad, underveisrapporter og sluttrapport til prosjektet – “Håndholdt teknologi i grenseløs og interaktiv realfagsopplæring”
2. Kvalitativt forskningsintervju med rektor og nøkkelpersonell (lærere) på skolene som var med i prosjektet
3. Observasjon av ungdomsskoleklasse (bruk av GPS i undervisningen)

5. Utstyr

Ramme – og saksdokumenter foreligger tilgjengelige på internett. Jeg vil bruke lydopptakerutstyr integrert i Iphone, eventuelt annet utstyr som jeg har til disposisjon. Videre må jeg investere i Hyperresearch og Hypertranslate.

6. Arbeids – og tidsplan

September 2010: Litteratursøk, dokumentanalyse, forskningsspørsmål

Oktober 2010: Dokumentanalyse, metodekapittel

November: Observasjon (ungdomsskole GPS), analyse av observasjon

Desember – Februar: gjennomføre intervjuer, analyse av intervjuer

Mars: Eventuell observasjon (barneskole Økologging), analyse av observasjon

April – juni: ferdigstille Masteroppgaven

7. Litteraturliste

Teorigrunnlaget hentes fra litteratur knyttet til mobil læring, læringsteori samt relevant vitenskapsteori – og metode:

Mobil læring og læringsteori:

• Säljö, Roger. 2006: Læring og kulturelle redskaper, Cappelen, 226 s.
• Buckingham, David. 2003: Media Education – literacy, learning and contemporary culture,Polity Press, 203 s.
• Buckingham, David. 2008: Youth, Identity and digital media, Polity Press
• Li-Jie C., J.C.Yang, T.W. Chan & F.Y. Yu. 2003: Development and Evaluation of multiple competitive activities in a synchronous quiz game system, Innovations in Education & teaching International, vol.4
• NRK Beta’s bloggpost – http://nrkbeta.no/2010/01/26/tablets-i-skolen/ – lest 26.01.10
• Qvortrup, Lars. 2004: Det vidende samfund – mysteriet om viden, læring og dannelse,København, Unge Pædagoger. 307 s.
• Zhang, D. (2007). “Web content adaptation for mobile handheld devices.” Communications of the ACM 50(2): 5.
• Faux, F., McFarlane, A., Roche, N., & Facer, K. (2006). Handhelds – learning with handheld technologies, Bristol: Futurelab
• Prensky, M. (2004). Use their digital tools! Speak their language! Connected. Glasgow: Learning and teaching Scotland

Vitenskapsteori – og metode:

• Asbjørn Johannesen, P. A. T. o. L. K. (2009). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo, Abstrakt forlag.
• Flyvbjerg, B. (2009). Samfundsvidenskab som virker: hvorfor samfundsforskningen fejler, og hvordan man får den til å lykkes igjen. København, Akademisk forlag.
• Mats Alvesson, K. S. (2008). Tolkning och reflektion. Vitenskapsteori och kvalitativ metod, Narayana Press: 598.
• Ragin, C. (1994). Constructing social research, Thousand oaks.
• Steinar Kvale, S. B. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo.
• Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. Bergen, Fagbokforlaget.
• Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis. Oslo, Gyldendal akademisk.