Pensum – Felleskurs IKT-støttet læring

Pensum er på ca 1500 sider, delt inn i tre kategorier:

• Læringsteorier
• Utdanning og samfunn
• Kommunikasjon og nye medier

1. Læringsteorier:

Den obligatoriske delen av pensum innen læringsteori er hentet fra Erling Lars Dales bok fra 2001 – “Om utdanning: klassiske tekster”. Tekstene vi har jobbet med her har vært utfordrende da vi snakker om oversettinger av originale tekster. Vygotsky, Bruner, Dewey, Tyler og Klafki er sentrale teoretikere i vår forståelse av moderne pedagogisk praksis. Alle disse teoretikerne har foten godt plantet i det konstruktivistiske perspektivet, som igjen danner grobunn for det sosiokulturelle perspektivet.

Konstruktivismen står fortsat svært sterkt i norsk og internasjonal skole; læring gjennom arbeid med oppgaver, læring gjennom samtale og en tro på at læreplaner og undervisning er best egnet til å “skape” læring hos individer. Tyler spesielt la ned masse forskningsrelatert arbeide i utviklingen av læreplaner.

Vygotskys tanker omkring “utvikling av den proximale sonen”, lever i beste velgående i dag gjennom det vi kaller scaffolding, eller stillasbygging. Scaffoldingsbegrepet var imidlertid noe Jerome Bruner utviklet i 1996; Det eleven kan klare med tett oppfølging og hjelp i dag, vil han mestre alene i morgen. I motsetning til Piaget var Vygotsky opptatt  av at læring ikke er knyttet til stadier. Læring forutsetter ikke utvikling, men motsatt at når man lærer så utvikles man! Dette er utgangspunktet for det sosiokulturelle perspektivet. Poenget her er at vi lærer hvor som helst. Vi lærer i de ulike omgivelsene vi beveger oss i, vi lærer av våre artefakter, og vi medierer hele tiden våre inntrykk av verden. I denne sammenheng finner vi Dewey og Tyler. John Deweys hovedtese “learning by doing”, ble etterfulgt av Tylers “learning by exploring”

Dewey, Tyler og Bruner var svært opptatt av at barn må få oppleve ting selv, og på den måten få motivasjon til å lære mer. En indre motivasjon og drivkraft til å komme seg videre.

Louise Mifsud hadde en svært interessant forelesning om IKT og læringsteorier, der hun knyttet bånd til det sosiokulturelle læringssynet. På den etterfulgte nettdiskusjonen drøftet vi nettopp – ikt og læringsteori. Selvvalgt pensum innenfor læringsteorier er hentet fra boka til Roger Säljö – Læring og kulturelle redskaper fra 2006. Den slår i grove trekk armene rundt det sosiokulturelle og dreier seg om hvordan kunnskapen har blitt båret frem gjennom generasjoner, via vår stadige utvikling av artefakter, og vår mediering av omverdenen. Artefakter er menneskeskapte redskaper som vi hele tiden bruker i vårt samkvem med omgivelsene.

2. Utdanning og samfunn:

Hovedbolken innenfor denne kategorien er Lars Qvortrups bok fra 2004: Det vidende samfund: Mysteriet om viden, læring og dannelse. Dette er mitt sammendrag fra boka, som jeg har delt på Slideshare: Sammendrag Qvortrup.

Stikkordsmessig handler denne delen av pensum om hva læring er for noe? hva er kunnskap? Er det å få noe nytt input i hodet, eller er det å lære seg måter å få ny kunnskap? I mine øyne heller Qvortrup mot et sosiokulturelt læringssyn, gjennom beskrivelsen av det hyperkomplekse samfunnet, der vi medierer og tolker våre omgivelser. Fra vugge til grav.

To bøker har i tillegg til Qvortrup, blitt presentert på seminarer i høst: Svein Østeruds Enter fra 2009 og Terje Rasmussen’s Kampen om Internett fra 2007. Sistnevnte er del av mitt individuelle pensum, samt at Per-Harald har laget et utfyllende notat fra boka. Nina, Irene og Aslak leverte solide fremføringer fra boka Enter, mens Per Harald illustrerte kampen om Internett gjennom et mindmapping-program.

Fra vaskeseddelen på boka står det å lese:

The book addresses the social history of the Internet in a conflict-sociological perspective, seeing the Internet-story as a dynamic development influenced by struggles over open science, open networks and open source, as well as an open domain name policy. It addresses the Internet as a contested terrain between openness and neutrality on the one hand, and industrial, and consumer interests on the other.

3. Kommunikasjon og nye medier:

David Buckingham er en sentral skikkelse innenfor medieutdanning, og to av hans bøker – Media Education og Youth, Identity And Digital Media- danner hovedbolken av teori til denne termen. Buckinghams bøker dreier seg i stor grad om samspillet mellom barns medieverden på fritiden, og “skolehverdagen” som er noget annerledes, MEN som har et stort læringspotensiale i å knytte bånd til den digitale verden barn vokser opp i. Buckingham dreier og inn på det sosiokulturelle perspektivet gjennom hans syn på at læring skjer overalt, nårsomhelst, og gjennom mediering med ulike artefakter.

I tillegg er det en 191 sider lang artikkelsamling tilknyttet dette emnet, som vi har hatt flere fremføringer av. Marika Lüders har skrevet en artikkel som handler om hvordan personlige medier konseptualiseres. Artikkelen til Tu & McIsaac handler om tilstedeværelse i nettbasert undervisning. Hvordan knytte tette bånd gjennom nettet? Mitt sammendrag fra Slideshare: The Relationship Of Social Presence An Interac I tillegg skapte denne filmen en del diskusjon i forhold til vår egen praksis i Mastergruppa. Hancock og Dunham har skrevet om hvordan inntrykk endres og bearbeides over tid i CMC, mens Soukup har skrevet om teoribygging innen CMC, samt at CMC kan fungere som et “virtuelt tredje sted” – en plass der folk kan senke skuldrene og samhandle åpent og konstruktivt. Jfr TV-serien Cheers.  Bård Simen og Aslak har skrevet utmerkede sammendrag fra artiklene til Soukup og Lüders.

En liten del av kommunikasjonspensumet har dreid seg om håndholdt teknologi, og koblingen mellom internett, skole og slike “units”. Blant annet ser man et mulig potensiale i denne typen teknologi for å minske det digitale skillet som eksisterer mellom f.eks nord og sør i verden, samt hvordan man best mulig kan tilordne innhold fra Internett på håndholdte enheter som f.eks en Iphone. Artikkelen Web Content Adaption For Mobile Handheld Device handler en del om det sist nevnte.