Betraktninger om vitenskap: IKT

IKT og vitenskap

Teknologien skapes og utvikles kontinuerlig, som verktøy for etterhvert de fleste av samfunnets funksjoner. IKT har solide røtter i naturvitenskap, ingeniørvitenskap og informatikk. I et innlegg om informatikkforskning – grunnleggende for moderne samfunnsutvikling, som sto på trykk i ComputerWorlds papirutgave den 19. november 2010 og er undertegnet av alle medlemmene i Dataforeningens forskningspolitiske utvalg, slås det fast at:

I løpet av de siste 50 år har forskning innen informatikk (Computer Science) vært grunnleggende for utviklingen innen de fleste naturvitenskapelige fag.

Her vises til kartleggingen av våre gener ikke ville vært mulig uten resultatene av forskning på algoritmer. Avanserte sikkerhetssystemer basert på offentlig og privat kryptering har også sitt utspring i forskning på algoritmer. Innen helse har algoritmeforskning bidratt til diagnostisering av fysiske og psykiske lidelser. I spesialisthelsetjenesten har grunnleggende informatikkforskning vært avgjørende for utvikling av utstyr vi i dag tar for gitt, for eksempel CT, 3D ultralyd, strålebehandling, elektroniske journalsystemer, osv. Deler av biologiforskningen er muliggjort gjennom forskning på avanserte søketeknikker, nyvinninger innen visualisering er avgjørende for analyse av store datamengder, forskning på sensornettverk har muliggjort omfattende datainnsamlingssystemer, forskning innen datakommunikasjon og datanett har vært avgjørende for etablering av Internett og samhandlingsprogrammer (Dæhlen 2010).

Informasjons – og kommunikasjonsteknologi har utvilsomt et positivistisk utgangspunkt i utvikling av hardware og software.

Positivismen

Det positivistiske forskningsidealet vektlegger den kunnskapen som er ”positivt” gitt for oss, gjennom erfaringer (Thomassen 2006). Det vil si de fenomener og egenskaper som kan måles og registreres. Sosiale fenomener skal studeres utenfra, uten at forskeren engasjerer seg eller deltar i det feltet som studeres. I positivistiske fortolkninger av samfunnet har man vektlagt søking etter universelle lovmessigheter, der kvantifisering og kvantitative data gis en overordnet ”sann” status, for å etablere sosiale lover om samhandling, slik naturfenomener følger naturlover.

Fire oppfatninger har stått sentralt i positivistisk forståelse av studieobjektet og vitenskapsforståelsen (Kalleberg 2009):

1. naturvitenskapelige idealer for vitenskapelig virksomhet,
2. årsaksforklaringer som hovedformål for forskning,
3. forutsetningen om at normative spørsmål bør ligge utenfor vitenskapen,
4. forventningen om at vitenskapelig kunnskap kan føre til forbedring

1. Naturvitenskapene, særlig fysikk, bør være ideal for alle andre vitenskaper. Årsaksforklaringer, kontrollerte eksperimenter og kvantitative målinger, bør være felleskrav til de ulike fagene. Telling og måling blir ofte sett på som et tegn på vitenskapelighet. Jfr IKT i læring kan den omfattende bruken av statistisk programvare innen kvantitativ (og etterhvert kvalitativ) forskning være til eksempel.

2. I positivistisk tradisjon holder man fast på kravet om årsaksforklaringer. Når er noe ”forklart” ifølge denne tenkemåten? Jeg tenker her at IKT-løsninger som utvikles må være robuste slik at enkeltindivider, bedrifter, organisasjoner og myndigheter kan stole på at systemene virker etter forutsetningene. Eksempelvis IKT-basert automatisering i samfunnet. Gjennom nettbanker har vi fullstendig oversikt over vår egen økonomi. Vi får selvangivelsen ferdig utfylt over nettet og den leverer seg selv hvis vi ikke ønsker endringer. Varer og tjenester tilbys over nettet og veksten i netthandel er betydelig.

3. Positivismen legger også til grunn at samfunnsvitenskapen skal være verdinøytrale. Samfunnsvitenskap skal bare handle om dokumentasjon og forklaring av faktiske forhold. Sosiale normer, etikk og verdier kan også forklares, men ikke forsvares eller forkastes. Ergo kan vi dokumentere og analysere datamaskinenes innflytelse på pedagogisk praksis, men ikke forsvare eller kritisere den. I forhold til debatten omkring barn og unges stillesittende aktivitet foran dataskjermen kontra fysisk aktivitet, gjør verdinøytraliteten problematisk. Sunn fornuft tilsier at et visst normativt aspekt bør foreligge, også i utviklingen av nye IKT – artefakter.

4. Forklaringer og forutsigelser av sosiale fenomener skal også kunne legge grunnlag ikke bare for kunnskap om fremtidig utvikling, men også for å gripe inn og kontrollere den. Vitenskapen utfordrer grenser og for å utfordre stadig flere av disse grensene kreves avansert bruk av datamaskin og tilhørende IKT-løsninger. Eksempelvis krever kirurgi avansert bruk av datautstyr, utvikling av nye medisiner og forståelse for vår helsetilstanden i befolkningen krever analyser av store datamengder, utviklingen av vær og klima kan bare forstås gjennom omfattende bruk av datamaskiner, transport av varer kan effektiviseres gjennom avanserte beregninger. Forbedring og forenkling av vår digitale hverdag er også tuftet på denne forståelsen. Sist på stammen er et lesebrett man også kan ringe med! – Samsung’s Galaxy Tab