Kategorial dannelse

Susann hadde pensumfremlegg i dag om Wolfgang Klafkis “kategoriale danning”. Dette sorterte utvilsomt under kategorien vanskelig tilgjengelig stoff. Etter å ha lest teksten i Dales bok om klassiske tekster, samt deltatt på seminar, sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar.

Hva er danning? Hva slags undervisning fremmer danning? Hva er kategorial dannelse? Skjer danningen digitalt?…

Noen tanker omkring dette. Danningsidealer har vi hatt helt siden antikken, og er et uttrykk for den dannelse vi ønsker at våre elever skal oppnå etter endt utdanning. Disse idealene har som oftest et utgangspunkt i ulike dannelsesteorier. Som det finnes flere av.

Klafki systematiserte disse i to grupper: materiale teorier og formale teorier.

Mens de førstnevnte fokuserer på det som danner, har formale teorier fokus på de som dannes. Eksempelvis vil materiale teorier vektlegge klassisk litteratur som viktig for å dannes, mens formal teori vektlegger innøving av arbeidsvaner og metodikk. Jfr Deweys “arbeidsskole”.

Klafkis “kategoriale dannelse” er en kombinasjon av overfornevnte. Kategorial betyr representativt. Ergo må den enkelte elev kunne se det enkelte fag i en større sammenheng, samt ha evne til å sammenligne de ulike fag. Man snakker gjerne om “dybdelæring”. Tyding, analysering og kategorisering leder til forståelse av fagstoffet. Vi kan derfor snakke om en kategorial forståelse. Dvs en undervisning som gjør elevene i stand til å kategorisere sine erfaringer, vil lede til danning?

Tja. Eksempler som ble brukt i dag var lengre tidsmessig med f.eks historiske kilder. Dybdelæring med målsettinger om å kategorisere, tolke og forstå fagstoffet. Høres ut som Klafki.

Hva så med digital danning? Teorien

omkring dette er relativt spedt, men er likevel en sentral del av dannelsesdebatten de senere år. Da gjerne i form av skolens vs pc’ens rolle og posisjon ift danningen av den oppvoksende slekt. Ser vi for oss IKT og læring i Klafkis kategoriale ånd?